Situasjonen i elvene

Foto: Matt Harris

Figuren under er fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL). Et uavhengig forskerråd oppnevnt av Miljødirektoratet. Alle rådets 12 medlemmer har spesialkompetanse innenfor ulike felt knyttet til laksefisk, økologi og fiskehelse. Medlemmene er personlig oppnevnt på bakgrunn av faglige kvalifikasjoner og representerer ikke den institusjonen de er ansatt i.

I siste tilgjengelige rapport sier VRL at det totale innsiget av villaks fra havet til Norge i 2019 var ca. 481 000 laks. Det store bildet er at akseinnsiget er mer enn halvert fra 1983 til 2020. Betydelig redusert fiske i sjø og elv har kompensert for tilbakegangen (total beskatning er halvert), slik at det er nok gytefisk i de fleste vurderte elvene. Nedgangen i bestandene av  villaks har medført at overskuddet av laks som er tilgjengelig for fiske er betydelig redusert. Redusert mengde villaks skyldes delvis at laksen har lav overlevelse i sjøen. I tillegg påvirker lokale og regionale faktorer villaksen i stor grad. Bestandene i Midt-Norge og Vest-Norge har gått mest tilbake. Rømt oppdrettslaks og lakselus, og deretter vannkraftregulering, blir vurdert til å ha påvirket flest bestander negativt. Tilstanden for 448 norske laksebestander er klassifisert av VRL (2010-2014). Bare én av fem laksebestander var i god eller svært god tilstand (20 %), 35 % av bestandene var i moderat tilstand, 41 % i dårlig tilstand, og 4 % var under reetablering etter behandling mot parasitten Gyrodactylus salaris. Ny vurdering kommer 2021.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris, en fremmed art i norsk natur, har vært et enormt problem da den tar livet av lakseyngelen. Heldigvis vedtok myndighetene tidlig en plan for utrydding av denne parasitten. En rekke kostbare, men vellykkede tiltak har vært gjennomført. Av opprinnelig 49 smittede vassdrag er det kun 7 elver igjen som venter på iverksettelse av behandling.

En storstilt og langsiktig plan har også vært gjennomført for å kalke forsurede elver og reetablere laksen i elver lengst i sør. Som et resultat har vi nå fått levedyktige laksestammer i Mandalselva, Audna, Lygna og flere andre elver. Og med laksen kommer også laksefiskerne tilbake.

Da norske vassdrag ble regulert til vannkraftformål i tidligere tider, ble villaksen ignorert mange steder.  I henhold til inngåtte kontrakter skal vilkårene for kraftproduksjon nå revideres i mer enn 30 lakseelver.  Våre krav ved disse revisjonene er minstevannføring som ta hensyn til laksefisk, konstruksjon av habitater der yngel trives, frie vandringsveier for fisk, forbud mot effektkjøringer, installering av omløps­ventiler som sikrer at det alltid renner vann, samt tapping av overflatevann for å gjeninnføre normale årstidsvariasjoner i vanntemperatur.

 

 

Del dette innlegg
Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter