Foto: Øystein Talberg, Åndalsnes avis
Den norske villaksen er det ingen som eier. Men noen eier rettighetene til å fiske etter den. Med noen unntak er dette koblet opp mot grunneierrett til sjø eller elv. Grovt regnet kan vi si at det er ca 20.000 rettighetshavere i elv mot ca 1000 rettighetshavere i sjø (det er rundt 900 som er aktive fiskere i sjø). Rettighetshaverne i elv og sjø krangler om hva som er rimelig fangstfordeling mellom elv og sjø. Sjølaksefiskerne beskylder gjerne ”vadebukseinteressene” for bruk av uredelige midler i laksefiskereguleringene, mens rettighetshaverne i elv mener det er helt urimelig at det skal fiskes tilnærmet like mye på 1000 fiskerettigheter i sjøen som det gjøres på 20.000 fiskerettigheter i elvene (av ca 70.000 sportsfiskere).
Sjølaksefiskerne har kun en ytre fisketid å forholde seg til. Den har blitt innkortet betydelig mange steder de siste årene. Innenfor den tidsavgrensede fisketiden kan de fiske så mye laks de klarer uten å måtte forholde seg til verken midtsesongsevaluering eller gytebestandsmål. Rettighetshavere i elv (og sportsfiskerne som kjøper fiskekort) må forholde seg til døgnkvoter, sesongkvoter, redskapsbegrensning, hunnlaksfredning, størstemål og andre fiskereguleringer for å sikre at det står igjen nok gytefisk i elva etter avsluttet sesong. Og slik skal det være. Rettighetshaverne i elv har et viktig forvaltningsansvar. Der sjølaksefiskerne kun høster, kjenner både rettighetshavere og sportsfiskerne i elvene godt til uttrykket ”som man sår skal man høste”. Alle som fisker i elv vet godt at man ikke må spise av ”settepotetene” (gytereserven). Sjølaksefiskerne sår dessverre ingenting. De er kun opptatt av å høste. Dessverre vet de ofte ikke engang hvilke ressurser de høster på. Laksefiskere i Gaula fisker gaulalaks. I Orkla fiskes orklalaks og i Stjørdal fiskes stjørdalslaks. Hvilken laks fiskes i nøtene langs trøndelagskysten? Det vet ingen eksakt, og dette fisket på blandende bestander er lite forenlig med bestandsbasert forvalting av lakseressursene, slik norske myndigheter har bestemt at vi skal ha.
Fra 2021 er det nye fisketidsreguleringer i sjø og elv. Miljødirektoratet stenger nå nesten 500 elver for laksefiske, ettersom man ikke har kontroll på beskatningen i disse elvene. Samtidig vil det en del steder fortsatt foregå et sjølaksefiske på blanda bestander utenfor disse elvene. Av det positive, kan det fastslås at alt sjølaksefiske i ytre kyststrøk avvikles, og at krokgarn blir forbudt også i Finnmark. Det ble forbudt i resten av landet i 2003. I 2020 var det 320 krokgarnfisker registrert i Troms og Finnmark. En del av disse fisker også med not, som fortsatt skal være lovlig, men det er å håpe at beskatningen av blanda bestander reduseres når krokgarna forsvinner. Hvor ille denne beskatningen er, underbygges av forskerne, som finner at f.eks mye av laksen som fanges i Nesseby kommune i Finnmark, hører hjemme i andre kommuner og elver, og faktisk også i Russland. Les artikkelen om sesongen 2020 i Finnmark på Norske Lakseelver.
Så var det totalfangsten. I 2020 ble det fisket om lag 129 500 laks i elvene. Av dette ble ca 30.000 laks gjenutsatt. Under sjølaksefiske ble det tatt 214 tonn laks (53.000 stk). Fordeler vi beskatningen (avlivet fisk) på antall rettighetshavere får vi fangst per sjølaksefisker (956 stk) på 223 kg, mens fangsten per rettighetshaver i elv ble 22,5 kg. Antall rettighetshavere i sjø er altså 1/20 av antall rettighetshavere i elv men fangsten er 10-dobbel. Hva slags rettferdig fordeling er dette? I tillegg kommer det viktige poenget at rettighetshaverne i elv er forpliktet til å legge til rette for et sportsfiske, slik at det kanskje er rimeligere å se på fangst per fisker. Da blir forskjellene enda større. 223 kg per fisker i sjø mot 6,5 kg per fisker i elv. Er dette rettferdig?
Sjølaksefiskerne peker gjerne på laksefiske som et viktig inntektsgrunnlag. Regner vi 100 kr/kg som pris til fisker, så tjener hver sjølaksefisker 22.300 kroner på salg av fangsten. Så skal det trekkes 40 % skatt og det skal trekkes fra utgifter til både not, båter og drivstoff. Vi kan trygt regne med nettoinntekter på mindre enn 12.000 per fisker. 12.000 kan være mye penger for mange, men helt objektivt kan det ikke sies å være en betydelig del av et vanlig inntektsgrunnlag. Sjølaksefiske er altså et hobbyfiske og da må de behandles likt som andre hobby/sportsfiskere.
Kanskje er tiden moden for å ha eksakt samme regler for utøvende fiskere i sjø og elv?
